Det var medfølelsene utenpå kroppen jeg kjørte til flyplassen for å hente mamma, pappa, Kine og Alexander. Jeg hadde til og med skrevet en velkomstmelding til dem på et ark – men etter å ha ventet i 1,5 time satt jeg på mobilen da de kom inn i ankomsthallen. Tårene rant, og det var godt å se dem igjen. Vi hadde over to uker sammen, og det var to fantastiske uker. Jeg prøvde å vise dem det beste Dubai hadde å tilby, men dagene blir veldig oppdelt når det er to gutter som skal sove og Sofia skal hentes på skolen. Det tror jeg at jeg klarte, for de virket fornøyde med oppholdet da de dro hjem.

img_8896 img_8894 img_8887 img_8878 img_8863

Vi var på shopping både på Dubai Mall og Mall of The Emirates, var på stranda, på gull- og diamantsenter, i sommerfuglparken, i Dubai Akvarium og mye mer. Vi spiste blant annet brunsj på Pascal Tepper. Her fikk ungene være med å lage muffins,  noe de storkoste seg med. Bassenget er bare 2 minutters gange fra huset vårt, og det var ikke få ganger i løpet av ferien vi hørte Alexander si «Æ bade». Å bade, var noe han virkelig fikk gjort. Han ble veldig trygg i vannet og løp rundt med Sofias rosa armeringer. Hun var på sin side veldig stolt over at hun nå var så stor at hun ikke trengte dem.

img_8812 img_8794  img_8783img_8788

Uten hjelp fra mamma og Kine vet jeg ikke hvordan det hadde gått med Sofias bursdagsfeiringer. For ja, hun hadde to. En med klassen og en med norske og svenske venner. De var en helt fantastisk støtte når Joakim måtte jobbe. Han skulle komme hjem før klassen gikk, men kom to minutter etter at siste gjest gikk ut døra. Uten å si det til ham, så har jeg konkludert med at han satt i bilen og gjemte seg til alle hadde dratt.

Tags