Da vi kom til Dubai sa jeg at jeg aldri kom til å kjøre bil her nede. Med opptil åtte filer på den ene siden av midtdeleren, og avkjøringer på kryss og tvers var det et mareritt å skulle sette seg bak rattet. Bilen var stor, jeg klarte ikke stille inn speilene og det var ingen ryggesensorer. Akk! Da Joakim måtte begynne å jobbe (jeg tror jeg innbilte meg selv at han ikke trengte det) var jeg plutselig avhengig av å kjøre selv. Jeg nektet å kjøre før vi hadde ordnet en GPS, men det hjalp meg egentlig ikke stort. I Dubai har de ikke gateadresser og GPSen var treigere til å gi beskjed enn det jeg er til å komme meg til ting. Det medførte at jeg har kjørt feil utallige ganger, og kjører du feil i Dubai er det ikke bare å snu ved nærmeste avkjøring. Denne avkjøringen kommer nemlig aldri.

Den ene gangen jeg skulle kjøre til Kristin hylte ungene så mye at jeg ikke fikk med meg at jeg skulle svinge til venstre i en rundkjøring. Jeg endte derfor opp med å kjøre en omvei på over 30 km.. Med to skrikende unger i baksetet.

Den verste veien å sette ut på var definitivt Sheik Zayed Road. Denne veien er enhver sjåførs mareritt! Dette er hovedveien gjennom Dubai, og det sies at det skjer minst en dødsulykke på veien hver dag. I perioder står trafikken helt stille i mange timer, og så sjeldent som man ser en bensinstasjon så kan det ofte skape ekstra store problemer. Det er derfor viktig å være føre var med tanke på å fylle drivstoff. Nytter ikke å vente til den røde lampa har lyst i x-antall mil!

ad-70507_1280

 

Selve prosessen med å fylle drivstoff tar tid i seg selv. Man bør gjerne beregne 30-60 minutter. Folk sniker i køen, og betaler seg frem. Vi har heldigvis hatt stor bil, og jeg liker ikke snikere. Har av den grunn ofte kjørt litt på tvers ved innkjøringen slik at ingen kan passere meg på sidene. Den ene gangen fikk jeg en lattermild kommentar fra han som organiserte bilene inn mot pumpene.

Han: – Du er ny i Dubai du?
Jeg: – Ja, hvordan det?
Han: – Du slipper ikke biler forbi deg.
Jeg: – De sniker jo i køen, jeg har ikke noe mer lyst til å vente enn dem.
Han: – Jeg hadde heller ikke sluppet dem forbi (og skrattler høyt)

I etterkant er jeg blitt fortalt at det kanskje ikke er det lureste å gjøre, men der og da så ble jeg så forbannet at jeg ikke tenkte rasjonelt. Etter å ha stått i kø i en kilometer før bensinstasjonen, og så 20 min fra avkjøringen til pumpene – så er ikke tålmodigheten på topp.

Bilen vi har kjørt er et Toyota Land Cruiser Prado. Et prakteksemplar som ble både levert til oss og tilbakelevert uten bulker. Et under! Folk kjører som gærninger! Høyeste fartsgrense er 120 kilometer i timen, og da piper det i bilen. Jeg har testet. Den har en knapp hvor man skrur av aircondition. Har testet det også. På 17. mai. Den dagen var det 48 grader ute.

Etter fem uker i Dubai, hvorav fire uker bak rattet, så skal jeg innrømme at det går helt greit. Jeg håper bare at det som blinket i en av de svenske fotoboksene var gjenskinn fra sola. Har ikke hørt noe annet. Enn så lenge.

Når jeg skrev ferdig dette innlegget satt jeg trygt og godt hjemme i sofaen til mamma og pappa i Mandal. Jeg viste mamma et av bildene fra trafikken i Dubai og hun utbrøt:

– Og i dette kjører du? Du har ikke vett til å ikke gjøre det, sa hun og ristet på hodet slik bare mødre kan.

 

 

 

PS. Alle bildene er hentet fra pixabay, en side hvor man fritt får bruke bilder uten å betale for det.

 

Tags