Når hjemlengselen først kom, ja den kom den som julekvelden på kjerringa! Fra jeg bestilte og til vi satt på flyet tok det ikke to uker. Vi tok først FinnAir via Helsinki til Oslo. Å fly med to barn alene er i seg selv ganske stressende, men når det ikker er skjermer eller noen form for underholdning på flyet – da blir det ekstra tungt å skulle fly nærmere syv timer alene med dem. Heldigvis har vi to barn som vet å oppføre seg (stort sett), så turen gikk ganske greit – etter hva jeg kan huske.

På Gardermoen stod min kjære venninne Nina-Helene og hennes yngste sønn Fredrik å møtte oss. Gjensynsgleden var stor! Vi tilbragte den første dagen og natta hos dem før vi tok en tur inn til Oslo for å besøke Sofias beste venninne, Ingvild. Begge jentene fikk sjokk da de så hverandre, og det tok ikke lang tid før de var helt oppslukt av hverandre. Jeg tok meg en tur til min tidligere kollega Sissel, og hun ble meget overrasket da jeg ringte på. Jeg hadde alliert meg med sønnene hennes, som igjen hadde avtalt med samboeren Nick. Etter stoppet på Lindeberg dro jeg og Isak ned til sentrum hvor jeg fikk klemt litt på Christel. Det var godt!

Kvelden og natta tilbragte vi på Munkebekken, og det var merkelig å gå forbi det gamle huset vårt på Ellingsrud og se hvordan de hadde endret ting. Savnet etter «hjemmet vårt» ble stort, og jeg skal innrømme at jeg fikk opp noen tanker om vi virkelig har tatt det riktige valget. Etter en natt hos Ingvild og Solfrid dro vi tilbake til Nina og familien på Grua. Her var det kommet mer snø, og ungene fikk rent litt på akebrett. Isak hadde knapt sett snø før og fant dette hvite fenomenet meget spennende!

Etter noen herlige dager med venner i Oslo satte vi oss på toget sørover. Det gikk lekende lett, til tross for et lekerom uten leker. Mamma møtte oss på togstasjonen, og gjensynsgleden var stor – både for store og små! I Mandal traff vi både familie å venner. Jeg spiste blant annet lunsj sammen med to barndomsvenninner fra Frøysland, Kathrin og Alette. Det var superkoselig. Det viste seg at Alette bodde bare et kvartal unna mamma og pappa på Vestnes.

Ellers brukte vi mye tid ute. Både i regn og i snø. Folk var utrolig greie med oss, og vi slapp å kjøpe inn så mye vintertøy til ungene. Tusen takk til Elisabeth og Therese som lånte oss så mye! Sofia og Isak lekte mye med nabobarna Isak og Isabell og Victoria og Alexandra. Sofia var også med Isabell hjem en dag, det var ekstra stor stas. Hun var veldig skeptisk da jeg leverte henne, men da jeg hentet henne ville hun ikke hjem.

        .                                                                    .

Ellers så var vel den største nyheten å fortelle til Joakim at Isak var hos Trine og klippet av seg alle krøllene. Jeg gråt noen modige tårer inni meg, og han ble plutselig så veldig stor. Joakim synes det var på tide – jeg angrer den dag i dag! Vi gikk også på kino hele gjengen. Mamma, Fredrik (kusine Siw sin yngste sønn), Alexander, Sofia, Isak og meg. Filmen var Hakkebakkeskogen og vi storkoste oss hele gjengen. Isak og Alexander reiste seg og danset til flere av sangene, og vi skal nok være glade for at det ikke var så mange i salen. Det var ekstra stor stas å få treffe lille Emund og Ingunn og lille Stella og Camilla M! To nydelige skatter! I tillegg fikk jeg med meg en jentekveld hjemme hos Camilla B. Det var godt å få fjaset litt igjen med fantastiske kvinnfolk <3

Da vi skulle hjem igjen var vi så heldige at min flotte mamma ble med oss ned. Det satte vi utrolig stor pris på! Du er virkelig fantastisk mamma!

.                                                      .         

 

Når hjemlengselen raser i kroppen har man ikke lyst at mannen skal være bortreist i tillegg. Helst vil man grave seg ned i sengen og sove til det går over. Slutte å eksistere for en stund, for så å komme tilbake når man kjenner seg bedre. Jeg fikk et slikt lite anfall denne uken. Vi har hatt besøk kontinuerlig i to uker, begge barna og meg selv har vært syke, Joakim har vært i Saudi og jeg har savnet mamma! Savnet noen som kan komme å passe på meg, hjelpe meg, ta hånd om meg. Slik som bare en mamma kan! Vi har ikke planlagt noen turer til Norge før til sommeren, men kommer det en anledning å reise hjem til – så vet jeg at jeg griper den. Det er dog både dyrt og tungt å reise med to små, men det vil absolutt være verdt det. For ja, jeg må ha begge med meg. Joakim jobber såpass mye at han ikke kan følge og hente Sofia fra skolen.

Så om noen vet en passende anledning å reise hjem til, så gi meg gjerne beskjed!

13782082_928460563943155_5239929167687448717_n
Hjortland-kusinene anno 2016
1929237_128616375160_3185_n
Vibeke, Kine, Eirik, Kristian, Ina, Viktoria, Mina, Bendik, Unni og Fredrik anno 2008

479972_10200613860376389_228061166_n

Kine, Mamma og Ina anno 2013

I dag har vi en rolig dag! Joakim har hatt langhelg, og skal i tillegg ha fri i morgen. Vi skal rydde og vaske huset slik at vi kan begynne på juleforberedelsene. Vi skal i løpet av uken få opp juletre og julepynt, slik at julestemningen sakte men sikkert vil innta våre hjerter. Natt til fredag ventes neste fly med gjester. Da kommer to av de jeg setter mest pris på, Tveit og Helene. Og for de som lurte, nei – de er ikke et par. Jeg er heldig som har gode venner som har både råd og mulighet til å ta seg fri til å komme ned hit. Jeg er også heldig fordi jeg har gode venner som tar kontakt og ikke glemmer oss selv om vi er langt borte. Selv burde jeg bli enda flinkere til å holde kontakten med folk jeg har kjær. Det skal bli nyttårsforsettet mitt! Så får de som ønsker heller gi beskjed om når de kommer på besøk.

                      12308487_10156378101920151_2073318601200088821_n           Ina og Helene anno ca 1991
32612_10153002025580161_646081262_nIna og Helene anno 2013
13754077_10157055165210161_7159013911340928018_n  Ina og Helene anno 201635750_10150220386535591_5690197_nTveit, Trine, Ina, Nina og Vidar anno 2010 36662_10150222301265161_2124670_n

Tveit anno 2008

Tags