kan man selvsagt bli her i Dubai. Endelig har Global Village åpnet for sesongen, og vi hadde vårt første besøk dit i dag. Jeg tenkte jeg skulle være smart og byttet fra fotsid kjole til shorts og t-skjorte siden vi skulle kjøre karuseller. #FAIL! Jeg kom ikke inn. Eneste mulighet var å kjøpe et par tights i kiosken. OSFA! One Size Fits All! Ikke var noen av dem så fine at jeg ville kjøpe dem, men jeg følte ikke at jeg hadde så mye valg. Sjekk det flotte mønsteret..

img_9824

Da jeg endelig hadde fått skifta benklær kom vi oss inn, og for en park! Jeg innså fort at her rekker vi ikke over alt på en dag, eller to, eller tre, eller fire.. Her burde de solgt årskort! I stedet selger de enkeltbilletter á 15 AED per person over 3 år. Det er fantastiske bygninger navngitt etter 30 ulike land. En kanal som går gjennom området. Spisesteder, salgsboder, artister og show. Og ikke minst, T*I*V*O*L*I!

img_9805  img_9804 img_9803 img_9801 img_9798 img_9807  img_9797  img_9795 img_9796

Sofia hylte av glede da vi kom inn på området. Isak skrek av frustrasjon fordi han ikke fikk være med på alt. Himmel og helgoland i samme sekund! En herlig kombinasjon! Sofia tok to karuseller før hun fant ut at det var mer moro å vinne bamser. Vi prøvde litt forskjellig, og jammen meg så ble det tre gevinster. Vi prøvde oss også på noen andre, men de var vanskeligere enn de så ut!

img_9816 img_9815 img_9814

På vei ut igjen gikk vi forbi hovedscenen, og der hadde de et show. Sofia fant seg en gressflekk hvor lyset traff, og lagde sitt eget show. Til både vår og andre rundt oss sin store glede. Og det var ikke bare vi som gikk glade hjem. I bilen sovna begge to med sukkerspinn og pølse i magen, bamser og gassballonger i bagasjerommet, og ei mor og en onkel med tynnere lommebøker.

 

Noen ganger er det ikke alltid like lett å håndtere hverdagen med barn, men uansett ville jeg ikke vært dem foruten. Både positive og mindre positive dager lagres som et minne av en tid vi aldri får tilbake. Lite søvn over lengre perioder gjør at man går på sparebluss, som igjen påvirker kroppen både psykisk og fysisk. Da er det godt å kunne tenke på at alt er en fase, og at vi er velsignet med to friske barn som vi elsker over alt.

 

sh_196a7009

 

Hverdag
Av Louis Jacoby

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små…

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite –
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek…

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite –
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg – hvem er stor, og hvem er liten da?
Når framtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda`n blir til sønda`,
du ber en stille bønn da
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan`ke love
at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite –
det er du som gjør din dag og tinning grå.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite –
det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

.. er lettere sagt enn gjort! Jeg tenkte det skulle gå så lett å invitere hele Sofias klasse til bursdagsselskap rett etter skolen. De er jo bare 16 elever i klassen, og med Ben utenom så blir de jo bare 17? Dette blir bra! Ikke tenkte jeg på at vi hadde besøk og at Isak og Alexander også skulle delta. Ei heller at flere ønsket å ta med både yngre og eldre søsken. Ettersom det var første selskapet i klassens så ble også de fleste foreldrene værende. Pjuh! Mange folk! Greit nok at vi har et hus, men så stor er verken stua eller spisestua. Men det gikk. Det gikk riktig så bra! Sofia var strålende fornøyd og sovnet en halvtime tidligere enn vanlig.

img_9283

Vanligvis pleier jeg å lage kaker til bursdagsfeiringene selv, men jeg kjente at det ville bli mye styr med å lage en midt i uken. Jeg bestilte derfor en via Facebook – og jeg angrer ikke et sekund. Kaka var rimelig, så utrolig flott ut, smakte godt (i følge de som spiste den) og ble levert på døren 10 min før den skulle serveres. Fantastisk! Hun hadde selv valgt tema; Ben & Holly’s Little Kingdom, en britisk TV-serie som hun har fått sansen for her nede. Den handler om en alv og en fe som er venner, og alt de opplever sammen.

Mange av barna kom kledd ut som feer og alver, og de koste seg med fiskepinner, kyllingnuggets og pomfri. Skikkelig usunt, men veldig populært. Etterpå var det kake og muffins, og til slutt avsluttet vi med pinjata. Vi klarte ikke å få hull på den, men godteri ble det likevel på dem. De koste seg med hver sin godtepose og var på «kino». Da så de selvsagt en episode av Ben & Holly.

Jeg er veldig glad for at vi valgte å invitere alle. Det gjorde at alle fikk mulighet til å møtes og se hvem som er foresatt til hvilke barn. Det er ikke alltid så lett i en travel levere/hente situasjon å få med seg hvem som tilhører hvem. Vi har i etterkant hatt en coffe morning med alle mødrene i klassen, og søndag skal hadde vi en til med alle foresatte på  FS1. Det var veldig koselig.

Tags