Da var hverdagen tilbake her i Dubai. Joakim har begynt på jobb igjen og Sofia er tilbake på skolen. Jeg har vært hos fysioterapauten mens Micke og Lotta passet Isak. Der var det gode nyheter å hente, ryggen min er mye mer bevegelig enn den har vært på lenge. Hurra!

Som alltid er det ting man ønsker å endre på i livet sitt, og det er lett å si at det nye året er tiden man skal starte på nytt. Det sier jeg ofte, og så klarer jeg det ikke. I år har jeg (som vanlig) bestemt meg for at dette året er det året jeg skal gjennomføre nyttårsforsettene mine. Om jeg skriver dem her, håper og tror jeg det vil bli lettere å holde dem. Det vil i det minste bli synligere for meg selv!

For det sies jo at det hjelper å gi bort godis istedenfor å spise det selv. Derfor er det igjen en konkurranse. I Mandal befinner det seg to premier hjemme hos Tveit. De må i utgangspunktet hentes der, og det er noe som smaker fortreffelig! Vil du vinne dem, så legg igjen minst et nyttårsforsett som kommentar på dette innlegget.

 

 

Mine nyttårforsett for 2017 er:

  1. Spise mindre godteri. Det skal kuttes ned til et minimum, og ønskelig er kun fredager (lørdag i Norge, med tanke på at uken her går fra søndag-lørdag).
  2. Være mer i bevegelse. Jeg har et ønske om å starte på Cross Fit igjen, og har hørt at de skal starte opp Cross Fit trening like ved Sofias skole. Holder på å sjekke dette ut, og satser på at jeg kommer i gang i løpet av januar.
  3. Lage mer middag hjemme, og kutte ned på take-away. I begynnelsen var jeg kjempeflink. Lagde matplaner og fulgte dem ukentlig. Etter mye besøk har det skeiet ut, men jeg holder på med en ny middagsplan og satser på at det skal hjelpe.
  4. Være kreativ med barna. Minst en ettermiddag i uken skal vi produsere noe sammen, enten det bare er tegninger eller bygging med klosser.
  5. Invitere folk på besøk! Bruke tid med gode venner, og kanskje få spilt litt brettspill. Sosialisering er viktig, også for oss voksne.

 

PS. Husk å kommenter med et nyttårsforsett, eller fortell at du ikke har – så er du med i trekningen av en pakke som ligger hjemme hos Tveit.

 

Det å kunne våkne uthvilt klokken 7 på morgenen 1. januar hører til sjeldenhetene. Med to fantastiske barn i senga som uttrykte glede over å få stå opp, våknet vi med et smil. Det var derimot en litt morgentrøtt pappa som stod opp med dem. Jeg nyter derimot stillheten og fullfører dagens innlegg.

2016 et tilbakelagt kapittel, men for en historie det har vært å skrive. Dette må vel sies å være året hvor vi slapp taket i alt det trygge. Vi solgte hus og bil i Oslo, tok med oss barna og flyttet til Dubai. En by i et land så ulikt det vi reiste fra som vi kunne komme. Et land hvor man virkelig treffer på alle samfunnslag. Et land vi har fått muligheten til å leve et liv vi aldri har turt å drømme om tidligere.

 

Livet her nede er en unik erfaring, men jeg må si det sitter en liten bismak i det hele. Vi som er født og oppvokst i vesten har virkelig trukket vinnerloddet. Mange her lever på og under en forsvarlig grense. Det gjør vondt langt inni hjertet når jeg møter folk som ikke har sett barna sine på flere år fordi de må jobbe for å forsørge familien hjemme.

Det er da man setter ekstra stor pris på den muligheten man har fått, og er takknemlig for den flotte familien man har rundt seg hver eneste dag. Sofia er blitt skolejente, og snakker nå tre språk (norsk, svensk og engelsk). I tillegg kan hun sanger og regler på arabisk. Hun er blitt som fisken i vannet og det er ikke lenge før støttehjulene kan fjernes fra sykkelen. Engelsken sitter så godt at hun nå leker på engelsk alene her hjemme. Isak er blitt en selvstendig og bestemt gutt som utvikler ordforrådet hver eneste dag. Thank you, 1-2-3 og Stopp er de nyeste frasene i hans vokabular. Han er en vannløve uten like, og må voktes hele tiden om vi er i nærheten av vann. 

Jeg og Joakim har virkelig fått kjent på dette med å virkelig måtte klare oss selv. Han har jobbet mye og jeg har styrt fortet her hjemme alene. Det er tøft å ha familie og venner så langt borte og vi setter uendelig stor pris på dere som har besøkt oss! Vi er også takknemlige for alle som støttet oss i perioden før vi reiste. For all hjelp vi fikk i Oslo da vi skulle selge huset! Og for all hjelp jeg fikk da jeg var alene med begge barna i Mandal i åtte uker. Det var godt å få pausen i Bergen med ungene, og turen til Oslo med Sofia alene gjorde godt for oss begge.

Vi gleder oss til det nye året som kommer, og alt det gode det måtte bringe med seg. Til dere hjemme; vi savner dere og vi gleder oss til å vise fra Dubai til de som har mulighet til å komme på besøk! Jeg håper å kunne ta med meg barna hjem til Norge en tur i løpet av vinteren/våren og satser på å se mange av dere da.

Så fra oss fire i Dubai så sendes varme ønsker om alt godt i det nye året! Håper alle dine ønsker går i oppfyllelse, og at du går gjennom det nye året med flere positive enn negative stunder.

 

Tags