Når hjemlengselen først kom, ja den kom den som julekvelden på kjerringa! Fra jeg bestilte og til vi satt på flyet tok det ikke to uker. Vi tok først FinnAir via Helsinki til Oslo. Å fly med to barn alene er i seg selv ganske stressende, men når det ikker er skjermer eller noen form for underholdning på flyet – da blir det ekstra tungt å skulle fly nærmere syv timer alene med dem. Heldigvis har vi to barn som vet å oppføre seg (stort sett), så turen gikk ganske greit – etter hva jeg kan huske.

På Gardermoen stod min kjære venninne Nina-Helene og hennes yngste sønn Fredrik å møtte oss. Gjensynsgleden var stor! Vi tilbragte den første dagen og natta hos dem før vi tok en tur inn til Oslo for å besøke Sofias beste venninne, Ingvild. Begge jentene fikk sjokk da de så hverandre, og det tok ikke lang tid før de var helt oppslukt av hverandre. Jeg tok meg en tur til min tidligere kollega Sissel, og hun ble meget overrasket da jeg ringte på. Jeg hadde alliert meg med sønnene hennes, som igjen hadde avtalt med samboeren Nick. Etter stoppet på Lindeberg dro jeg og Isak ned til sentrum hvor jeg fikk klemt litt på Christel. Det var godt!

Kvelden og natta tilbragte vi på Munkebekken, og det var merkelig å gå forbi det gamle huset vårt på Ellingsrud og se hvordan de hadde endret ting. Savnet etter «hjemmet vårt» ble stort, og jeg skal innrømme at jeg fikk opp noen tanker om vi virkelig har tatt det riktige valget. Etter en natt hos Ingvild og Solfrid dro vi tilbake til Nina og familien på Grua. Her var det kommet mer snø, og ungene fikk rent litt på akebrett. Isak hadde knapt sett snø før og fant dette hvite fenomenet meget spennende!

Etter noen herlige dager med venner i Oslo satte vi oss på toget sørover. Det gikk lekende lett, til tross for et lekerom uten leker. Mamma møtte oss på togstasjonen, og gjensynsgleden var stor – både for store og små! I Mandal traff vi både familie å venner. Jeg spiste blant annet lunsj sammen med to barndomsvenninner fra Frøysland, Kathrin og Alette. Det var superkoselig. Det viste seg at Alette bodde bare et kvartal unna mamma og pappa på Vestnes.

Ellers brukte vi mye tid ute. Både i regn og i snø. Folk var utrolig greie med oss, og vi slapp å kjøpe inn så mye vintertøy til ungene. Tusen takk til Elisabeth og Therese som lånte oss så mye! Sofia og Isak lekte mye med nabobarna Isak og Isabell og Victoria og Alexandra. Sofia var også med Isabell hjem en dag, det var ekstra stor stas. Hun var veldig skeptisk da jeg leverte henne, men da jeg hentet henne ville hun ikke hjem.

        .                                                                    .

Ellers så var vel den største nyheten å fortelle til Joakim at Isak var hos Trine og klippet av seg alle krøllene. Jeg gråt noen modige tårer inni meg, og han ble plutselig så veldig stor. Joakim synes det var på tide – jeg angrer den dag i dag! Vi gikk også på kino hele gjengen. Mamma, Fredrik (kusine Siw sin yngste sønn), Alexander, Sofia, Isak og meg. Filmen var Hakkebakkeskogen og vi storkoste oss hele gjengen. Isak og Alexander reiste seg og danset til flere av sangene, og vi skal nok være glade for at det ikke var så mange i salen. Det var ekstra stor stas å få treffe lille Emund og Ingunn og lille Stella og Camilla M! To nydelige skatter! I tillegg fikk jeg med meg en jentekveld hjemme hos Camilla B. Det var godt å få fjaset litt igjen med fantastiske kvinnfolk <3

Da vi skulle hjem igjen var vi så heldige at min flotte mamma ble med oss ned. Det satte vi utrolig stor pris på! Du er virkelig fantastisk mamma!

.                                                      .         

 

Jeg og ungene har nå vært sammen med Joakim i fire uker, og det er på tide å dra tilbake til Norge. Vi skal nå tilbringe over to måneder i Norge før vi så flytter ned til Dubai til høsten. Det har vært noen flotte uker her, og vi har for første gang hatt ferie sammen alle fire. Vi har kost oss hver eneste dag med bading, is og mye lek. Det å bo på hotell over så lang tid kan være ganske kaotisk i seg selv, men med to små er det ikke mindre ting å holde styr på.

De tre første ukene bodde vi på et hotell som het Avari. Det var et helt greit hotell med basseng på taket. Betjeningen var meget trivelig og jeg ble veldig overrasket første dagen jeg kom tilbake på rommet og oppvasken var tatt. For en uke siden byttet vi hotell og fikk en litt større leilighet. Nå bor vi ca 500 meter fra det forrige hotelle på et hotell som heter Ivory. Her har de også basseng på taket, men de har i tillegg et barnebasseng og et boblebad. Vi har bestilt med frokost, og det er en sann glede å kunne spise frokost sammen. Joakim går på jobb rundt 7:30 hver dag, mens vi utforsker byen alene. Jeg har, etter egen mening, blitt ganske så flink til å finne fram. Dessverre er det slik at om man kjører feil i Dubai, ja da har man gjort det store – og feil, ja det kjører man stort sett daglig. Dette er en så stor del av dagene her nede at jeg er i gang med et eget innlegg om det å kjøre bil her.

Nå som huset i Oslo er solgt skal det bli deilig å flytte hjem. Hjem er og blir i Mandal, selv om jeg ikke har bodd der siden 2004. I den kommende tiden skal jeg og ungene bo hos mamma og pappa på Vestnes. Det kan bli utfordrende å være «alene» med dem, men heldigvis kan vi kommunisere med Joakim på Skype. Jeg tror det vil bli verst for han som er igjen her alene.

Hjemreisebillettene er bestilt og vi drar med KLM via Amsterdam til Kristiansand natt til lørdag 11. juni. Det skal bli godt å få litt normale rutiner og ordentlig god mat!

 

Hæ? Tuller du? Jeg klarte ikke tenke klart da dama bak SAS-skranken forsiktig kom med summen for de to ekstra koffertene.. – Men, på telefon fikk vi beskjed om at det var pris pr kolli, og maks 500 pr. stk, stemmen min var ganske spak.  Jeg kjente det kokte inni meg, og jeg så på Joakim at han følte det samme. Rolige og sindige som vi er endte vi opp med å betale, for bagasjen måtte vi jo ha med oss. Så da stod vi der, 13.000 kroner fattigere og så på at fem store kofferter på til sammen nærmere 140 kilo, en liten koffert på 10 kilo, to bilstoler og en vogn bli sendt på båndet på vei til varmere strøk.
Så var det tid for å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen. Det er ikke bare bare med to barn i utgangspunktet, og hvertfall ikke når vi hadde mye håndbagasje – inkludert to datamaskiner, en ipad, en barnevogn og en bedbox. Bedboxen vant jeg da jeg og Isak var på barseltreff i Kyrksæterøra i januar. Gaven hadde vi fått fra barnombord.no. Den fungerte veldig greit til å ting oppi, samt at vi enkelt fikk forflyttet Sofia på den. På flyet fra Oslo til Dubai brukte vi den som seteforlenger og hun fikk da bedre støtte under føttene både når hun satt og når hun lå.

Fra barnombord har vi tidligere kjøpt prampack til vogna, og det er vi utrolig glad for. Jeg hadde aldri flydd uten å beskytte vogna, for det skal være svært vanskelig å få igjen penger fra både forsikringsselskap og flyselskap om uhellet først er ute. Med tanke på at vi skulle sende bilstolene, kjøpte vi også Ultimate travelseat. De fungerte bra, og var enkle å bære da man kunne ha dem på ryggen. Jeg klarte å ha Sofias bilstol på ryggen samtidig som Isak satt i bæreselen på magen, og jeg dyttet en tralle med kofferter

Flyturen til Oslo gikk lekende lett, og vi var spente på den lange flyturen fra Oslo til Dubai. Her uroet vi oss (les meg) unødvendig mye, for ungene oppførte seg eksemplarisk og sjarmerte både medpassasjerer og kabinbesetning i senk. Ved midnatt var vi endelig framme i Dubai og to timer senere krøp vi alle fire under en stor dobbeldyne i leiligheten.

 

 

Tags