Det er lenge siden jeg har publisert noe, og årsaken til det er at jeg rett og slett ikke har hatt energi, lyst eller behov for å publisere noe. Jeg har valgt å følge rådene som Ida Fladen fikk, noen kanskje mer enn andre. Vel, nå er jeg tilbake – og med ny giv skal dette bli bra!

1. Dyrk relasjoner
Jeg og ungene dro en tur til Norge i slutten av januar. Et akutt savn etter venner og familie i Norge førte til at jeg spontant bestilte billetter, og under to uker senere var vi på vei. Her fikk jeg tilbake litt av gnisten, og etter nesten tre uker borte fra mannen kjente jeg på savnet og lengtet tilbake til Dubai.

Vi har også brukt en del tid i Sjømannskirken. Ungene elsker å være der, og det er også en sosial møteplass for oss mødre.

Jeg har i tillegg vært en del på vift med andre kjekke damer på kveldstid. Først dro jeg ut på Ladies Night med mødregruppa her i Al Reem, så på middag og punsj hjemme hos en av mødrene i klassen til Sofia, og i onsdag var jeg ute og spiste Tapas med noen flotte norske damer. Det å kunne være sosial gjør meg godt, og jeg nyter det!

 

2. Ta vare på kroppen
Planen er å begynne å trene sammen med Ida og gjengen. Jeg var hos Ida og trente en gang før vi dro til Norge, men etter Norgesturen har vi vært syke hele gjenge. Jeg har slitt ekstremt mye med hodepine, og i går hadde jeg time hos en nevrolog. Han kunne fortelle meg at jeg har migrene med meget hyppige attakker. Det forklarer mye, og jeg ser fram til en enklere og bedre hverdag nå som jeg vet hva jeg kan gjøre for å få det bedre. Skal bli herlig å få energien tilbake!

4. Vis nestekjærlighet
På den ene barneklubben i Sjømannskirken lagde vi «fastelåder», det vil si bokser med diverse produkter og mat som skulle deles ut til fattige og trengende her i Dubai. Jeg skrev en liten beskjed om det på WhatsApp gruppen til Sofias klasse, og mange av familiene ville bidra! Jeg og ungene lagde 6 store kasser med blant annet hermetikk, tørrvarer og hygieneprodukter.


5. Lær nye ting
Jeg har opprettet et enkeltmannsforetak – og er nå selvstendig næringsdrivende! Hurra! Dette kommer det mer om senere!

6. Vær en del av noe større
Her nede er det mange sosiale grupperinger, og jeg setter stor pris på alle vi omgås med. Det er en gruppe for norske damer i Dubai, en venninnegruppe med nordmenn, mødregruppen til Sofias klasse, mødregruppen i Al Reem, De norske mødrene i Sjømannskirken og de svenske mødrene i Sjømannskirken. Utrolig mange hyggelige mennesker som beriker livene våre, og gjør expatlivet enklere.

7. Vær tilstede i øyeblikket
Jeg har ikke orket å blogge, og det har vært lite snap. Data, mobil og Ipad har fått mindre tid. Vi har gått på lekeplassen så og si hver dag, vært på playdates, vært i bassenget og kost oss ute med god mat! Jeg er ikke så avhengig av telefonen lenger, og det kjennes godt. Ungene vokser så fort, å det er ikke mange som har muligheten til å tilbringe så mye tid med barna sine som det jeg har her nede.

8. Sett deg mål
Jeg har satt meg flere mål nå, og jeg håper at jeg kan klare å nå dem:

  • Bli flinkere til å trene
  • Planlegge middager på to ukers basis
  • Handle en gang i uken
  • Kutte ut sjokolade, rødvin og kaffe (pga migrenen)
  • Skrive minst en til to artikler i uken
  • Publisere fire til fem blogginnlegg
  • Publisere minst en video i uka
  • Lage en hjemmeside til enkeltmannsforetaket

Har du tips til hvordan jeg kan klare å nå målene så hadde jeg blitt veldig glad!

 

Rett etter nyttår hadde jeg en giveaway hvor jeg hadde en premie som Atle Tveit skulle dele ut. Den heldige vinneren ble Helene Nor! Gratulerer! Send meg en melding så gir jeg beskjed hvor premien kan hentes.

 

 

Det å kunne våkne uthvilt klokken 7 på morgenen 1. januar hører til sjeldenhetene. Med to fantastiske barn i senga som uttrykte glede over å få stå opp, våknet vi med et smil. Det var derimot en litt morgentrøtt pappa som stod opp med dem. Jeg nyter derimot stillheten og fullfører dagens innlegg.

2016 et tilbakelagt kapittel, men for en historie det har vært å skrive. Dette må vel sies å være året hvor vi slapp taket i alt det trygge. Vi solgte hus og bil i Oslo, tok med oss barna og flyttet til Dubai. En by i et land så ulikt det vi reiste fra som vi kunne komme. Et land hvor man virkelig treffer på alle samfunnslag. Et land vi har fått muligheten til å leve et liv vi aldri har turt å drømme om tidligere.

 

Livet her nede er en unik erfaring, men jeg må si det sitter en liten bismak i det hele. Vi som er født og oppvokst i vesten har virkelig trukket vinnerloddet. Mange her lever på og under en forsvarlig grense. Det gjør vondt langt inni hjertet når jeg møter folk som ikke har sett barna sine på flere år fordi de må jobbe for å forsørge familien hjemme.

Det er da man setter ekstra stor pris på den muligheten man har fått, og er takknemlig for den flotte familien man har rundt seg hver eneste dag. Sofia er blitt skolejente, og snakker nå tre språk (norsk, svensk og engelsk). I tillegg kan hun sanger og regler på arabisk. Hun er blitt som fisken i vannet og det er ikke lenge før støttehjulene kan fjernes fra sykkelen. Engelsken sitter så godt at hun nå leker på engelsk alene her hjemme. Isak er blitt en selvstendig og bestemt gutt som utvikler ordforrådet hver eneste dag. Thank you, 1-2-3 og Stopp er de nyeste frasene i hans vokabular. Han er en vannløve uten like, og må voktes hele tiden om vi er i nærheten av vann. 

Jeg og Joakim har virkelig fått kjent på dette med å virkelig måtte klare oss selv. Han har jobbet mye og jeg har styrt fortet her hjemme alene. Det er tøft å ha familie og venner så langt borte og vi setter uendelig stor pris på dere som har besøkt oss! Vi er også takknemlige for alle som støttet oss i perioden før vi reiste. For all hjelp vi fikk i Oslo da vi skulle selge huset! Og for all hjelp jeg fikk da jeg var alene med begge barna i Mandal i åtte uker. Det var godt å få pausen i Bergen med ungene, og turen til Oslo med Sofia alene gjorde godt for oss begge.

Vi gleder oss til det nye året som kommer, og alt det gode det måtte bringe med seg. Til dere hjemme; vi savner dere og vi gleder oss til å vise fra Dubai til de som har mulighet til å komme på besøk! Jeg håper å kunne ta med meg barna hjem til Norge en tur i løpet av vinteren/våren og satser på å se mange av dere da.

Så fra oss fire i Dubai så sendes varme ønsker om alt godt i det nye året! Håper alle dine ønsker går i oppfyllelse, og at du går gjennom det nye året med flere positive enn negative stunder.

 

Vel, jeg kan ikke si at jeg har veldig lyst til å rekke opp hånda! Dagen i dag har vært strålende. Vi har vært på stranda,og flere ganger i timen har det kommet inn meldinger på Snapchat med flotte bilder av vintervær. Ingunn sendte en film fra Ellingsrud hvor hun gikk med høye steg i snøen. Tenk hadde vi ikke vært her, så hadde det vært oss som måtte ut å fryse.

Men enn så lenge tenker jeg at heldigvis er vi her. Sofia har vært på både Splash Pad og sklidd i en stor vannsklie på stranda. Hun er supertøff! Jeg tok den sammen med henne første gangen, og jeg tror jeg var mer redd enn henne.

img_9310 img_9309 img_9304 img_9308 img_9306 img_9303

Den siste uken har egentlig vært ganske travel. Bursdager, skole, svømming og lek. Det høres jo helt forferdelig ut. Jeg har til og med fått slappet av ved bassengkanten mens Isak sov formiddagsluren i skyggen. Bare synd han våknet for tidlig av et godt voksent par (les: gammelt par i midten av 50-årene) som trodde de var 15-20 og hylte og lo mens de tok bomba ut i vannet. Jeg skal innrømme at det var fryktelig festlig å se på dem, men det var utrolig kjipt å ikke få slappe av alene lenger. Isak er nemlig ikke så glad i å se på når andre bader. Han vil, forståelig nok, helst være i vannet selv hele tiden. De som følger meg på snapchat (legg meg gjerne til: inahjortland), har kunnet se hvor sint han blir når Sofia er på svømming. Tenk for en tortur det er å sitte i 30 minutter og se din søster gjøre det du aller helst vil gjøre selv.

Ellers har vi vært på Miniorane denne uken. Det er et ukentlig opplegg for barn mellom 3 og 7 år i regi av Sjømannskirken. Sofia synes det er veldig morsomt, men det er dessverre veldig få norske der. Av den grunn er det ekstra koselig at det annenhver uke arrangeres Norskgruppen. Her treffes norske barn for å leke og for å holde det norske språket vedlike. Det er også godt for oss norske mødre å kunne snakke sammen.

Tags