Fordi våre barn går på både den norske og svenske barneklubben i Sjømannskirken, ble det hele to karneval på en uke. Dessverre ble Sofia syk på på det første og endte opp med 40 i feber. Isak ble typisk nok syk på det andre, og også han fikk 40 i feber. Jeg fikk likevel tatt noen bilder på det siste før Isak ble dårlig, og som man kan se av bildene – så storkoste ungene seg. Marcus og Malin hadde laget et meget flott opplegg for barna.

De hadde laget ulike aktiviteter som barna elsket. «Sette hale på grisen» og slå hull på en hjemmelaget pinata. Etter lekene fikk alle barna godteri, noe mine aldri takker nei til. På den norske barneklubben kledde de seg ut som Nemo og Dr. McStuffins, men siden Sofia ble dårlig ble det også dårlig med bilder.

             .                     

 

Det å kunne våkne uthvilt klokken 7 på morgenen 1. januar hører til sjeldenhetene. Med to fantastiske barn i senga som uttrykte glede over å få stå opp, våknet vi med et smil. Det var derimot en litt morgentrøtt pappa som stod opp med dem. Jeg nyter derimot stillheten og fullfører dagens innlegg.

2016 et tilbakelagt kapittel, men for en historie det har vært å skrive. Dette må vel sies å være året hvor vi slapp taket i alt det trygge. Vi solgte hus og bil i Oslo, tok med oss barna og flyttet til Dubai. En by i et land så ulikt det vi reiste fra som vi kunne komme. Et land hvor man virkelig treffer på alle samfunnslag. Et land vi har fått muligheten til å leve et liv vi aldri har turt å drømme om tidligere.

 

Livet her nede er en unik erfaring, men jeg må si det sitter en liten bismak i det hele. Vi som er født og oppvokst i vesten har virkelig trukket vinnerloddet. Mange her lever på og under en forsvarlig grense. Det gjør vondt langt inni hjertet når jeg møter folk som ikke har sett barna sine på flere år fordi de må jobbe for å forsørge familien hjemme.

Det er da man setter ekstra stor pris på den muligheten man har fått, og er takknemlig for den flotte familien man har rundt seg hver eneste dag. Sofia er blitt skolejente, og snakker nå tre språk (norsk, svensk og engelsk). I tillegg kan hun sanger og regler på arabisk. Hun er blitt som fisken i vannet og det er ikke lenge før støttehjulene kan fjernes fra sykkelen. Engelsken sitter så godt at hun nå leker på engelsk alene her hjemme. Isak er blitt en selvstendig og bestemt gutt som utvikler ordforrådet hver eneste dag. Thank you, 1-2-3 og Stopp er de nyeste frasene i hans vokabular. Han er en vannløve uten like, og må voktes hele tiden om vi er i nærheten av vann. 

Jeg og Joakim har virkelig fått kjent på dette med å virkelig måtte klare oss selv. Han har jobbet mye og jeg har styrt fortet her hjemme alene. Det er tøft å ha familie og venner så langt borte og vi setter uendelig stor pris på dere som har besøkt oss! Vi er også takknemlige for alle som støttet oss i perioden før vi reiste. For all hjelp vi fikk i Oslo da vi skulle selge huset! Og for all hjelp jeg fikk da jeg var alene med begge barna i Mandal i åtte uker. Det var godt å få pausen i Bergen med ungene, og turen til Oslo med Sofia alene gjorde godt for oss begge.

Vi gleder oss til det nye året som kommer, og alt det gode det måtte bringe med seg. Til dere hjemme; vi savner dere og vi gleder oss til å vise fra Dubai til de som har mulighet til å komme på besøk! Jeg håper å kunne ta med meg barna hjem til Norge en tur i løpet av vinteren/våren og satser på å se mange av dere da.

Så fra oss fire i Dubai så sendes varme ønsker om alt godt i det nye året! Håper alle dine ønsker går i oppfyllelse, og at du går gjennom det nye året med flere positive enn negative stunder.

 

Andre juledag dro vi ut i ørkenen sammen med Sjømannskirken, på vår aller første ørkentur. Det var utrolig varmt, og en fantastisk opplevelse. Det var både dåp og julespill under gudstjenesten, og hele familien Folkesson deltok i julespillet. Joakim var Josef, Isak en sau, Sofia en engel og jeg en gjeter som passet på den lille villsauen vår. Vi var så heldige at vi fikk se noen Camelus Dromedarius på nært hold. Flere dromedarer kom veldig tett på, og var absolutt ikke redde for mennesker. Vet du forresten forskjell på en dromedar og kamel?

 

 

Jeg velger å ikke skrive for mye her, fordi bildene er egentlig det viktigste.

Kos dere med bilder og film fra en fantastisk dag!

              

 

 

 

Tags