Det er nok delt hva som savnes mest, men hos oss er det hovedsakelig mennesker som betyr mye for oss! Ellers så er levemåten litt annerledes og det kreves at jobb kommer før familie, samt at alt legges opp til at mor er hjemme og ikke i jobb. Helst skal man også ha en maid/nanny som passer eventuelle barn som ikke går på skole eller er i barnehage. Foreldremøter og utviklingssamtaler legges på dagtid for at lærerne ikke skal jobbe på ettermiddag og kveld. Skolen er derfor stengt disse dagene.

– Jeg savner Ingvild og Ingrid og Andrea og Isabell og Victoria og barnehagen. Jeg savner kokken Dan og Ida og Oskar og Fredrik og Carina og Hege og Sofija, sier Sofia.

Av andre ting vet jeg at hun savner nissegrøt (risgrøt), fiskeboller og fiskekaker, bollefrikassé (farseboller) og smågodt til lørdagsgodt.

img_7715 img_7182 img_7154 img_7180

14021669_1401093329920652_5456966202218902825_n

Joakim savner i utgangspunktet ingen ting. Han mener alt her nede er veldig vesterlandsk, og at man kan få hva man vil. Han synes derimot det er litt leit at det er lagt opp til at jobben skal komme foran familien. Han jobber ofte fra 8-18, så det er ikke så mye han ser til barna i ukedagene.

Det ansvaret faller på meg som husfrue. Et ansvar jeg ser på som en selvfølge som en foreldre å ha, men det er både tøft å vanskelig å skulle dra hele lasset alene. Heldigvis har jeg fått mange her nede som jeg kan ta en pause i hverdagen sammen med, og to fantastiske barn som gir mye glede. Av fysiske ting jeg savner så er det fiskeboller/fiskekaker,bollefrikassé (farseboller), servelat og salami, sjokomelk, smash, melkesjokolade, smågodt og mandelstang.

Jeg savner også norsk TV. Heldigvis så har vi tilgang til mange nettbaserte kanaler, så mye får vi med oss. Mamma har også et digitalt abonnement i Lindesnes, så jeg får jammen meg også lest lokalavisen.

Forresten! Jeg savner kollektivtransport og korte avstander. Det å slippe å kjøre bil. Det å sitte i kø i timesvis.

 

Men altså, vi har det bra! Og lengter ikke for mye hjem. Ikke enda.

 

 

I sommer ble Sofia frelst av Kaptein Sabeltann. Etter et tosifret antall besøk i Dyreparken (ja, jeg kjøpte årskort selv om vi bare var syv uker på Sørlandet) og tur med mormor på Sabeltann-forestilling, ville hun gå med Sabeltann-kostymet døgnet rundt. Hiv og hoi, fram med sverdet! I den ene kofferten som mormor hadde med fra Norge lå det både filmer og utstyr fra selveste Sabeltann. Da passet det bra at den ellers så rosadiggende prinsessen ønsket seg sjørøverfest til bursdagen. Som hun ønsket fikk hun, og vi inviterte våre svenske og norske venner med barn med på en skummel tokt til Sabeltanns verden.

Alle barna var flott pyntet, og vi voksne koste oss med å endelig kunne snakke norsk/svensk i selskap med andre. Det ble servert lasagne og sjørøverkake. Kaken bestod av ca 2 kilo kake, og smørkremen bestod av en kilo smør! Det ble bra til slutt, men den var så tung at den nesten brakk i to. Vi spiste kanskje 1/10 av kaken og da hadde likevel alle forsynt seg godt, og gjerne flere ganger.

img_8870   img_8872   img_8871

Sofia hadde fått velge klær selv, og valgte den rosa Sabeltann nattkjolen. At det var en nattkjole ville hun ikke høre på. Det var en kjole, som var rosa og den skulle hun ha på. Utkledd som en rosa sjørøver lekte hun med to av sine beste venner, Daniel og Trym. De lekte bra, og Sofia kunne ikke vente til hun skulle få godtepose. Hun lærte nemlig i den første bursdagen at man får godtepose før folk skal dra. Hun spurte derfor gjentatte ganger om noen skulle dra snart så hun kunne få litt godteri. Den jenta er som sin far, like glad i søtt. Moren er langt ifra like ille som dem, men det er sjeldent nei til søtt hos meg heller.

Det er veldig hyggelig å invitere til selskap, men neste gang så tror jeg vi bare inviterer med et pars tykker og dra på f.eks. Splash Pad. Til den siste bursdagen laget jeg også kaken selv, og kaker tar tid! Den ble dog veldig god – heldigvis!

Tags