Da vi kom til Dubai sa jeg at jeg aldri kom til å kjøre bil her nede. Med opptil åtte filer på den ene siden av midtdeleren, og avkjøringer på kryss og tvers var det et mareritt å skulle sette seg bak rattet. Bilen var stor, jeg klarte ikke stille inn speilene og det var ingen ryggesensorer. Akk! Da Joakim måtte begynne å jobbe (jeg tror jeg innbilte meg selv at han ikke trengte det) var jeg plutselig avhengig av å kjøre selv. Jeg nektet å kjøre før vi hadde ordnet en GPS, men det hjalp meg egentlig ikke stort. I Dubai har de ikke gateadresser og GPSen var treigere til å gi beskjed enn det jeg er til å komme meg til ting. Det medførte at jeg har kjørt feil utallige ganger, og kjører du feil i Dubai er det ikke bare å snu ved nærmeste avkjøring. Denne avkjøringen kommer nemlig aldri.

Den ene gangen jeg skulle kjøre til Kristin hylte ungene så mye at jeg ikke fikk med meg at jeg skulle svinge til venstre i en rundkjøring. Jeg endte derfor opp med å kjøre en omvei på over 30 km.. Med to skrikende unger i baksetet.

Den verste veien å sette ut på var definitivt Sheik Zayed Road. Denne veien er enhver sjåførs mareritt! Dette er hovedveien gjennom Dubai, og det sies at det skjer minst en dødsulykke på veien hver dag. I perioder står trafikken helt stille i mange timer, og så sjeldent som man ser en bensinstasjon så kan det ofte skape ekstra store problemer. Det er derfor viktig å være føre var med tanke på å fylle drivstoff. Nytter ikke å vente til den røde lampa har lyst i x-antall mil!

ad-70507_1280

 

Selve prosessen med å fylle drivstoff tar tid i seg selv. Man bør gjerne beregne 30-60 minutter. Folk sniker i køen, og betaler seg frem. Vi har heldigvis hatt stor bil, og jeg liker ikke snikere. Har av den grunn ofte kjørt litt på tvers ved innkjøringen slik at ingen kan passere meg på sidene. Den ene gangen fikk jeg en lattermild kommentar fra han som organiserte bilene inn mot pumpene.

Han: – Du er ny i Dubai du?
Jeg: – Ja, hvordan det?
Han: – Du slipper ikke biler forbi deg.
Jeg: – De sniker jo i køen, jeg har ikke noe mer lyst til å vente enn dem.
Han: – Jeg hadde heller ikke sluppet dem forbi (og skrattler høyt)

I etterkant er jeg blitt fortalt at det kanskje ikke er det lureste å gjøre, men der og da så ble jeg så forbannet at jeg ikke tenkte rasjonelt. Etter å ha stått i kø i en kilometer før bensinstasjonen, og så 20 min fra avkjøringen til pumpene – så er ikke tålmodigheten på topp.

Bilen vi har kjørt er et Toyota Land Cruiser Prado. Et prakteksemplar som ble både levert til oss og tilbakelevert uten bulker. Et under! Folk kjører som gærninger! Høyeste fartsgrense er 120 kilometer i timen, og da piper det i bilen. Jeg har testet. Den har en knapp hvor man skrur av aircondition. Har testet det også. På 17. mai. Den dagen var det 48 grader ute.

Etter fem uker i Dubai, hvorav fire uker bak rattet, så skal jeg innrømme at det går helt greit. Jeg håper bare at det som blinket i en av de svenske fotoboksene var gjenskinn fra sola. Har ikke hørt noe annet. Enn så lenge.

Når jeg skrev ferdig dette innlegget satt jeg trygt og godt hjemme i sofaen til mamma og pappa i Mandal. Jeg viste mamma et av bildene fra trafikken i Dubai og hun utbrøt:

– Og i dette kjører du? Du har ikke vett til å ikke gjøre det, sa hun og ristet på hodet slik bare mødre kan.

 

 

 

PS. Alle bildene er hentet fra pixabay, en side hvor man fritt får bruke bilder uten å betale for det.

 

Når sommer inntar Dubai og gradestokken kryper over 40 grader er det godt at det finnes mange steder å leke innendørs. Spesielt godt er det når man bor i en hotelleilighet og knapt har leker til ungene i hus. De er som Sofia sier «- På en båt midt på sjøen, langt, langt borte. De kommer når jeg skal flytte til det nye huset mitt!»

Vi har besøkt Fun City sammen med Maria og Milo og Christina og Frank flere ganger. Det ligger på IBN Battuta Mall, og er en kombinert innendørs arkade- og lekepark.

Innerst i parken er det et avlukket lekeområde. Her har de ballrom, rutsjebaner og klatremuligheter i fleng. Både Sofia og Isak er høyt og lavt hele tiden. For å få leke må man ha på seg sokker. Ungene har ikke hatt på seg sokker siden vi dro fra Norge, og Isak kunne ikke forstå hva det var jeg dro på føttene hans. Christina og Maria hadde en fantastisk plan om hvordan ikke få ungene til å ville bruke så mye på arkademaskinene. La dem sitte på uten å aktivere dem! Det funket veldig godt, helt til en dame satte en gutt oppi en bil sammen med Isak og aktiverte den.

Jeg og Sofia har inngått en avtale om at hun får prøve en karusell/maskin hver gang. Hun foretrekker en «Hello Kitty» karusell hvor hun sitter i en stol og går rundt og rundt. Ellers så ønsker hun å prøve de ulike spillmaskinene, så jeg tenker vi skal prøve dem når vi skal på Liseberg i sommer. På maskinene vinner man ikke ting, men man vinner kuponger som man kan veksle inn i gevinster. Noen gikk rundt med fulle bæreposer, ville kanskje vært rimeligere å bare kjøpe tingene ungene ville vinne? Uansett er dette et sted vi gjerne drar tilbake til.

 

 

-Hvorfor må vi betale selv i dag mamma?

Til og med Sofia har merket at man får hjelp til det meste her i Dubai. Når du ankommer parkeringen på kjøpesenteret er det noen som er ansatt for å ta ut lappen ved bommen for deg. Det er også noen som putter den i for deg når du kjører ut. Vi kjørte inn en mindre brukt inngang tidligere i uken, og det var da Sofia høyt utbrøt spørsmålet over. Her var det nemlig ikke noen som ga oss lappen, og jeg måtte gjøre den store jobben selv og trykke på knappen.

IMG_6477

 

Da jeg skulle lage middag merket jeg at jeg hadde glemt å kjøpe noen av ingrediensene. Heldigvis var de bare en telefon og fem minutter unna. Gratis levert på døra til hotellrommet.

Når man betaler i butikken putter de kortet ditt i maskinen, og i enkelte tilfeller er de også villige til å trykke koden for deg. Kun fordi du som kunde skal slippe å gjøre jobben.

Når du trenger bensin, som i utgangspunktet er ekstremt billig i forhold til Norge, er det bare å kjøre vinduet ned og si «full tank». Du trenger ikke en gang skru av bilen slik at aircondition dermed kan stå på hele tiden. Når han er ferdig med å fylle kommer han bort og banker forsiktig på. Skal du betale med kort gir de fleste ham koden, men jeg er ikke der enda. Det sies at det vil bli en overgang å komme tilbake til Norge hvor ikke det står noen i dørene og lukker dem opp for deg, ikke vasker bilen din mens du er inne på kjøpesenteret eller pakker varene og bærer de til bilen. Jeg tror man vil komme til å sette utrolig stor pris på arbeidet som blir gjort her nede, for som kunde blir man lat. Jeg skal ikke si at jeg ikke synes det er deilig, for det er det så absolutt! Men jeg synes det er bra at slike ting sysselsetter så mange at flere har mulighet til å tjene penger. Om man derimot har behov for slike tjenester i Norge? Neh, det tror jeg ikke. For hverdagsluksus er det, men det er absolutt ikke en nødvendighet.

 

 

 

Tags